Lørdag 1.mars
Sover bare 3-4t pga pannekakene som lager romlelyder og magesmerter hele natta. Det er siste gang jeg spiser pannekaker! Ute er det frisk bris og snøbyger. Går inn til Åmotdalshytta. På ettermiddagen blåser det stiv kuling og snøbygene står tett. Koser meg inne med hermetiske pølser og sjokoringer. Nynner i kor med Odd Børretzen (fint fornavn forresten): "Noen ganger er det ålreit, noen ganger er det ålreit, noen ganger er det helt ålreit,... in the morning". Stakkars moskus som må være ute. Dagsetappe: 8km.

Søndag 2.mars
Går inn til Dindalshytta med kuling i ryggen, snøbyger og solgløtt innimellom. Solstrålene som bryter gjennom de dramatiske skyene, skaper flotte lyskontraster over landskapet. Den vakreste dagen til nå! 24km.

Mandag 3.mars
Ut på vei til Gjevilvatnet, videre i 40cm dyp nysnø inn til Gjevilvasshytta. Vanvittig tungt! 20 skritt - pause - 20 skritt - pause- 20 skritt - pause. Sludd og snøbyger.

Tirsdag 4.mars
Varmegrader, dyp nysnø og grått vær gjør at jeg blir værende på hytta.

Onsdag 5.mars
I lettskyet, fint vær med lite vind, blir turen inn til Jøldalshytta en flott opplevelse. Om kvelden er det hele +5 grader i 700 meters høyde! Det er rart å ikke fryse på hendene uten votter.

Torsdag 6.mars
Rekordoppvåkning (kl. 6:15). Etter 1,5 liter varm melk med honning og sukker til frokost, fyker jeg avgårde på flott føre ned til Granasjøen og videre langs vei til Berkåk. Intervju med lokalavisa Oppdølingen.

Fredag 7. mars
Rusler langs E6 opp til Støren. Mye trafikk. Ikke bra å gå på asfalt på skisko.
Setter opp teltet på en rasteplass. Det er mildvær, fint å ligge i telt.

Lørdag 8. mars
Våkner i 8-tida, spiser frokost og smelter vann. Føler meg ikke i form. Begynner å gå, blir kvalm og dårlig. Stopper etter 3-4 km og bruker en siste kraftanstrengelse for å få opp teltet igjen. Fy og fy, det var tungt. Nede i soveposen kl 15. Har feber og er kvalm. Sannsynligvis var det kommet noen bensindråper på snøen jeg smeltet - og dermed fikk jeg en matforgiftning.

Søndag 9. mars
Føler meg bedre. Ligger hele dagen for å komme til hektene.

Mandag 10. mars
Er fremdeles slapp etter feberen, men kommer meg ut på veien igjen. Går opp til Nordpå og videre til Græslihytta. Halley Bop kometen er godt synlig på himmelen!

Tirsdag 11. mars
Slapper av på Græslihytta. Mye vind, sludd.

Onsdag 12. mars
Går inn til Schulzhytta. Okay vær. Fint å kunne følge helårsmerkingen.

Torsdag 13. mars
Avgårde mot Meråker. Snøbyger med en del gløtt innimellom. Det blåser opp til et hvitt inferno i Bjørnskaret. Jeg vurderer å grave meg ned, men klarer å komme meg litt videre og finner ly bak et fjell. Tar inn på ei campinghytte i Meråker. Ser på TV, tørker klær og spiser til jeg nesten blir kvalm. Dusjen er utrolig god.

Fredag 14. mars
Intervju i lokalavisa. Nyter sola på benken utenfor hytta med sjokolade og aviser. Vasker klær i vaskemaskin!

Lørdag 15. mars
Trøndere har et relativt distansert forhold til distanser.
-Det e no itj meir enn ein tim, sjø.
-Jamen, det står jo 6 timer på kartet.
-Det e no bar ein tim lell.

Jeg brukte 4 timer. Ny fjellregel: ikke hør på dem.

Det snør tett hele dagen. Jeg gidder ikke se opp på alle de store grantrærne som passerer i sakte tempo. Jeg har hetta på, og går og ser i bakken. Helt til en pen dame med blå solbriller sier hei.
-Ehhh....hæ? Åja, hallo, ja. Eg såg ikkje, eller...ka...kor ska du i fra?
-Næi, æ ska itj laingt, nei. Bar ein tur ned for å sjå på Merråkkermeisterskapet.
-Åja. Ha det da.
-Ha det.

Det snør enda tettere.
-På vei norrover?
-Emmm...hallo...kor...åh!
En brøytebilsjåfør sveiver ned vinduet 4 meter over meg og sier han gjerne skulle vært med til Nordkapp. Hvis det ikke hadde vært for kona da.

En utrangert 4-hjuls dreven Ranger med vinsj på støtfangeren bråstopper 2 meter foran meg.
-E du suilten?
-Ja, jo, litt ganske, ja.
Jeg blir invitert med på storveis middag på Måråkstuggu som er en absolutt anbefalt villmarksrestaurant ved Fersdalsveien. Røkt laks med mandelpoteter. Sjølplukka molte med fløte og sukker til dessert. Mmmmmmmm. Måråkstuggu hi gått vattn å aill rættihetain. Her e råvarain bjyinn, ælg, rein, jort, filfesk, ryp, måilt å ainna rask. Itnån TV. Tar itj plastikkort. Naturfine omgivelsa.

Jeg går inn til den splitter nye Fersliahytta til Nord-Trøndelag Turistforening.

Søndag 16. mars
De av dere som til nå har lest 75% av dagsrapportene og har det blå bonuskortet får i dag 7000 ekstra bonuspoeng. Ved oppnådde 50.000 poeng er premien at dere slipper å holde kortet i hånden mens dere leser. De av dere som har lest alle rapportene vil få utdelt bonuskortet RED SNOW ved en høytidelig anledning på Nordkapplatået neste vinter.

Har vondt i viljen i dag. Unner meg en sofadag. På tur skal man ha det godt, spise mye god mat, ta seg god tid og ellers gjøre det man har lyst til. Leser "90 dager på loffen i Børgefjell" av Lars Monsen.

Mandag 17. mars
Fint vær, lettskyet og itj no vind! Wow. Herligt! Følger et scooterspor forbi Sulåmo og videre over fjellet til Sandvika fjellstue, noen km fra svenskegrensen. Bindingen ryker, den tykke stålwiren er revet tvert av. Heldigvis har jeg reserve i sekken. De siste 4 timene går i 20 cm løssnø. Tungt! Det er et historisk sus over dette område. Veien opp fra Verdal til Sandvika kalles Jæmtlandsveien eller Kong Karl Johans vei, og er benyttet av konger, handelsfolk og hærmenn fra Olav den Hellige til general Armfeldt.

Tirsdag 18. mars
Knallblå himmel og sol!!! Går nedover til Vera og Sveet gjestgiveri. Storkoser meg i et flott skiterreng med slake bakker i åpen furuskog. Fyrer opp primusen i en snøhelling og nyter stillheten med 2-3 kopper varm kakao.

Onsdag 19. mars
Sveet gjestgiveri er et gammelt og ekte sted. Hjemmelaget middag med tyttebær fra egen mark og hjemmebakst til kaffen. Godværet holder seg. Får en flott tur over Skjækerdalsfjellene og ned til Skjækerdalshytta. Det er helt vindstille på toppene. Ahhh... Etter noen timers avslapning og middag, går jeg videre til Sætertjønnhytta. Tross måneskinn og lite vind blir de 12 km veldig lange. Og når jeg i tillegg ikke finner hytta, og saumfarer et par kvadratkilometer på kryss og tvers, går jeg fullstendig tom, men er veldig glad for å ramle inn døra kl 0115. Inne er det -15 og pipa er tett. En kald kveld med våte klær.

Torsdag 20. mars
Fint vær for fjerde dagen på rad! Godt å kjenne solas formiddagsstråler varme en gufsen kropp. Slår av en prat med et par sørsamer som er ute og samler rein. Renner ned i Orktdalen og videre til Breide og Snåsa på et utrolig godt føre.

Fredag 21. mars
Sender alt skiutstyret til Majavatn stasjon, og bytter til joggesko. Dette for å få variasjon i belastningen på en etterhvert sliten rygg. Etter en turn-runde på postkontor, S-lag, togstasjon og intervju i Namdalsavisa, går jeg videre langs E6 til Grong.

Lørdag 22. mars
E6-trasking. Flott vær.

Palmesøndag 23. mars
E6-trasking. Lettskyet, fint vær. Passerer gjennom Nord-Norge porten og grensen til Nordland. Et stort øyeblikk.

Mandag 24. mars
Skifter til skiutstyr på Majavatn kro, pakker sekken full av proviant og utstyr (25 kg, puh!) og legger i vei østover inn i Børgefjell nasjonalpark. Børgefjell hilser meg velkommen med iskald motvind. Slår opp teltet ved Orrekvatnet. Imponerende fjelltopper. Lar vind være vind, og koser meg i teltet med sjokolade, peanøtter og Adresseavisa.

Tirsdag 25. mars
Våkner ikke like frisk og rask som vinden utenfor teltet, mens jeg funderer på hvem som har puttet en haug med peanøtter i soveposen min i løpet av nattens mulm og mørke. Teltet svaier og rister, jeg blir værende. Føler meg ikke helt bra.

Onsdag 26. mars
Vind og snøbyger. Avholder stiftelsesmøte for folkeaksjonen mot vind. Den døpes til Motvind og medlemsmøtene vil avholdes under alltid gunstige vindforhold på toppen av Kvigtind i Børgefjell. Velkommen. Rester av persille fra gårdagens potetmos setter en ekstra spiss på formiddagskakaoen. Går inn til lille Kjukkelvatnet og setter opp teltet i et drivende snøvær. Kroppen fungerer ikke helt bra, føler meg tom og slakk. Humøret og motivasjonen er på bånn. Er lei av alt. Har mest lyst å avbryte turen og dra hjem.

Skjærtorsdag 27. mars
Er glad jeg tok meg god tid til å feste plugger og barduner i går. Teltet bøyer seg kraftig i den sterke vinden, snøen slår mot duken. I løpet av natten har vinden gravd seg under teltet slik at halvparten står i løse lufta. Dermed ble det åpning inn i forteltet som raskt fyltes med snø. Kjekt å våkne til, spesielt når støvler og primus må graves fram. Bruker opp alt jeg har av krefter og vilje til å gå bare 14 km inn til Båttjønnhytta hvor jeg treffer på to karer som er ute og haler pulk i påskevarmen. Båttjønnhytta er en av de få hyttene i Børgefjell. Den eies av samene, døra holder på å falle av, men det fins nok av ved og hytta står åpen for alle som trenger tak over hodet. Vi spiller kort og leser i hytteboka. Gro og Pål fra Stavanger som gikk NPL i fjor skriver om lange perioder med fint vær, aargh! Jeg må ligge på gulvet, ikke noe lurt valg. På loftet har det føket inn 2 meter snø, og snø har en tendens til å smelte når det blir varmt. Drypp, drypp sier det. Ikke bare her og der, men der, og der borte og alltid rett over hodet hvor jeg ligger. Etter å ha prøvd ut hver eneste kvadratcentimeter av stuas samlete arealflate på hele 12 kvadratmeter for å finne skjul for innendørsregnet, blir det morgen og havregryn i lunkent vann til frokost. Stemningen er i taket.

Langfredag 28. mars
Vinden har løyet, snøfillene er brukt opp, det blir jo fint vær jo! Vi går ned til Susendalen på et herlig føre. Fantastisk lysspill mellom fjell og dramatiske skyer. Langs veien til Hattfjelldal. Unner meg en 6-manns campinghytte med dusj, TV og varmekabler på badet. Fyrstekake, majones og Cuba til kvelds. Ålreit kombinasjon.

Påskeaften lørdag 29. mars
Går langs veien og 4 km inn på utenlandsk territorium. Setter opp teltet ved Tærna Vilt. Der er det full oppvarming og vorspiel til påsken. Blir budt på kaffe og mat. Får etterhvert tak i de kartene jeg skal ha, men det er ikke så lett å kommunisere med fulle svensker.

1. Påskedag søndag 30. mars
Tett snøvær, kan knapt se skituppene. 4 varmegrader, dyvåt snø. Rusler langs veien og inn i Norge igjen, treffer på noen utenlandske innbyggere som sier: "Det måsta jo vara en norrmann!". Hva nå det måtte bety. Etter utallige russiske spagatøvelser på glattisen og et par nestenkollisjoner med en travel brøytebil, kjører herr og fru Sæterstad opp ved siden av meg.
- Går du langs grensa?
- Tjaaa, eg e vel på vei te Nordkapp cirka.
- Ska du langt?
- Njai, hadde tenkt meg te Valen eller bårti der ein plass.
- Åja, ja vi bur på Valen. Du ska få låna eit hus vi har ståande ledig. Æ ska bort å fyr opp i ovnen te dæ.
- Wow! Det hadde vært kjempeflott!
Og jeg som hadde gått hele dagen og psyket meg opp til å sette opp det våte teltet, krype ned i en fuktig sovepose, tygge et par skjeer av det etterhvert så velsmakende kornslaget, slurpe en kald kopp utvannet kakao, og våkne til en ny dag med bormbardement fra taket i form av underavkjølte rimdråper. Nå får jeg tørke klær og utstyr, ta en lang og varm dusj, og sitte i lenestol. På kvelden blir jeg invitert til middag sammen med hele familien og 3-4 hyttefolk, hvorav mindretallet er utenlandsk. Med påfølgende kaffe, kaker og mobbing av våre kjære nabovenner i mindretall, blir det en uforglemmelig kveld.

2. påskedag mandag 31. mars
Det har snødd hele natten, nå er det over 2 meter snø her! Rekord på mange år. Det verste er at den øverste meteren er luftig og lett og gjør skigåing til en svømmeøvelse. Jeg er veldig glad for å få kjørt opp ei scooterløype til toppen av skaret. Snille folk! Været er ganske fint, lite vind og lettskyet. Fra toppen går jeg ned dalen mot Steikvasselv. Nede i dalen er det igjen dyp, dyp snø. Forferdelig tungt å gå. Ett skritt da, og ett skritt da. Skiene forsvinner langt ned, og på det verste tar bunnen av ryggsekken nedi. 200 meter er som en mil. Setter opp teltet 500 m oppe i bakken nord for Steikvasselv.