Untitled Document

Lørdag 1.februar
Nok en drømmedag! Helt fantastisk løype forbi Hardangerjøkulen, mange bratte fjell og blåis som kalver fra breen. Soler meg i bakken. Etter 25km ankommer jeg Finse. Joiner en gjeng i leiligheten til Ernst Pedersen på Hotell Finse. Koselig å treffe folk igjen.

Utstyrt med 4 mobiltlf, GPS, bærbar PC, modem, digitalt kamera og internett, kobler vi oss opp mot omverdenen. 3 av jentene gjorde seg deilige foran Bergens Tidenes kamera på Finse mens gutta boys fulgte med direkte på nettet. Rart å tenke på hvordan tidligere generasjoner kunne klare seg uten slikt utstyr her på Finse

Søndag 2.februar - tirsdag 4.februar
Ligger værfast på Finse, og venter på bedre vær. Ute er det stiv kuling og snøfokk. Inne er det varmt, fersk grovbrød med brunost og Dagsrevy. Jeg sitter og funderer på om det er noen fremtid i tidsreiser.

Onsdag 5.februar
Feirer den store dagen med en ekstra teskje sukker i teen.

Torsdag 6.februar
Nei, nå gidder jeg ikke vente lenger.Pakker sekken og legger i vei halv-elleve. Har lyst å være ute å kjenne på uværet. Det blåser frisk bris og enkelte snøbyger fyker rastløst gjennom lufta. Sikten er grei, det er det viktigste. Etter 500m løsner bindingsskruene. Etter iherdige forsøk på skruestramminger og naturlim (spytt som fryser), søker jeg ly bak en skavl, borer nye hull og flytter alle skruene 1cm fram.

Fram til i dag har jeg og fjellet vært gode venner, bortsett fra litt småkrangling nå og da. I dag vil ikke fjellet ha besøk. Oppe ved Klemsbu blåser det opp til kuling og tett snødrev. Jeg spiser matpakken og myser etter sola. En 180 grader kroppsvridning resultere i en strøm av underavkjølte snøfnugg godt plantet i fleisen, enhver tanke om å snu blåser bort. Sikten er 2m. Av en eller annen grunn liker jeg meg nå, detter er æksjen! Det er imponerende å se naturkreftene i aksjon. Jeg bruker GPS'en hyppig, å orientere etter kart er umulig.

I enden av Omnsvatnet blir kuling til full storm og jeg feies i bakken. Jeg tar av meg skiene, mister taket på den ene skien, den flagrer bortover bakken som en fyrstikk. Jeg kryper langs bakken og holder fast i steiner som stikker opp av snøen. Vel nede fra høydedraget og fullført krypeetappe, kan jeg igjen stå oppreist på mine mo knær. Jeg snur meg mot stormen og sier:"så, så".

De siste 4 km ned til Geiterygghytta tar lang tid. Snødrevet står tett. I løpet av mitt relativt korte skiliv har jeg alltid trodd at man skulle renne nedover og gå fiskebein oppover. Nå er det motsatt, vinden skyver meg oppover bakkene og jeg går innovervendt fiskebein nedover. Artig. Jeg er framme ved hytta i fem-tiden. Det er utenfor sesongen, så hytta er låst. Heldigvis står skistallen åpen. Det var ikke plass til meg i herberget. Jeg lukker døra godt igjen og stenger stormen ute. Puh!

Denne dagsetappen var tross alt en nytting og ganske nødvendig erfaring. Det er erfaring man vokser på. Jeg tror ikke det blir flere stormturer på meg.

Fredag 7.februar - Lørdag 8.februar
Ligger værfast i skistallen. Tilbringer 22 av døgnets 24t i soveposen. Dagsrasjonen består av en kopp te, 3dl makaroni og 1/2l kyllingsuppe.

Søndag 9.februar
Vinden er litt spakere og nedbøren har gått over til byger. Jeg lurer meg opp til Kongshelleren(1550 moh). Det er en stor opplevelse å kunne boltre seg i proviantlageret på hytta.

Mandag 10.februar
Wow! Opphold! Kun frisk bris! Jeg sklir ned til Iungsdalshytta (1110 moh) før uværet blåser opp igjen. Flott føre og 3 korte glimt av sola med en total varighet på 2,5 min gjør dette til en stor dag! I bunnen av den bratte Iungdalen er det et øyeblikk helt vindstille, jeg står og nyter det. De siste 3 km går jeg delvis på gress og lyng, her har det blåst kraftig!

Tirsdag 11.februar
Værfast i Lungsdalshytta. Storm i kastene, snøbyger.

Dagens dikt:: Det er ei sæter som heiter Sota,; og einsleg ligg ho i svarte audni.; Eg kom der veg-vill ein gong ved midnatt,; og myrke segnar imot meg susa,; sev for vind uti straum rakte,; kragg og trollskog kraup og krakte,; kryp og krek der til domedag.; (Olav Aukrust)

Onsdag 12.februar
Våkner grytidlig og får med meg en fantastisk soloppgang. Et lysegult skjær i horisonten liver opp en blåsvart og kald morgen. Lysstrålene strekker seg over kanten og skaper flotte kontraster i snølandskapet. Jeg er på kunstutstilling i dag. Vinden som har herjet de siste dagene har laget flotte mønstre på bakken. Det er som å tråkke i et gigantisk kunstverk. Turen opp til Bjordalsbu (1580 moh) tar 5t, jeg nyter hvert sekund. Vokabularet har til nå begrenset seg til: ojsann, opp der?!, wow!, dumme pulk!, ah!, hmmm..., snufs, øyh!, amen!, uh-uh, rap! hikk, zzz... I dag ble det utvidet med: YES!

Torsdag 13.februar
Kjører slalåm mellom reinsdyrbæsj til Breidstølen. Kjører slalåm videre gjennom verdens tetteste bjørkeskog til Bjoro hvor jeg shopper sjokolade i verdens minste Esso-stasjon. Går opp til Maristuen og slår opp teltet i ei lysløype. Dagsetappe: 27km.

Dagens dikt:: og bakom; langt der bakom; fjella; finn du ho; finn du; ho; meininga

Fredag 14.februar
Trasker på veien Lærdal-Tyin og nyter utsikten til Fillefjellene i solskinn. En kald frisk bris fra nord og -15 grader begrenser antall pauser, så jeg går på for å holde varmen. Fra Nystuen til Tyinkrysset går jeg i 3-felts preparert løype, hvilken luksus! En 160g hamburger går ned på høykant på Fillefjell skisenter. Går inn til Tyinstølen om kvelden. Dagsetappe: 26km.

Lørdag 15.februar
Knallfint vær! Men bråkaldt, -25 grader. Farer over Tyin, holder høyt tempo for ikke å fryse, men fryser likevel. Må senke den ene armen i ny og ned for å få varme i den. Puster ut gjennom nesen så den ikke skal forfryse. Inntar en fortreffelig middag på Fondsbu. Om kvelden er det stjerneklart og måneskinn. Går inn til Gjendebu. Fantastisk utsikt over Gjende og Besseggen, badet i lyset fra månen og utallige stjerner. Dessverre mye løssnø uten spor, det gjør det vanvittig tungt. Etter 12t med ski på beina sovner jeg kontant i køya på Gjendebu. Treffer folk for første gang på ei selvbetjenings hytte. Dagsetappe: 33km.

Dagens dikt:: Til Fjells, til Fjells, uppover Dal og Lid; og over Bekk og Aa med staumen strid; Aa kjære Bymann gakk ei stjun og stiv; men kom her opp og kjenn eit annat Liv; (A.O.Vinje)

Søndag 16.februar
Hviledag på Gjendebu.

Mandag 17.februar
Går over Gjende i motvind og snøfokk, til Gjendesheim. Etappe: 18km

Tirsdag 18.februar
2-timers frokost og peisvarme på Gjendesheim er som balsam for sjelen. En eldre kar på hytta får skulderen ut av ledd, og har store smerter. Ambulansen kommer til slutt og han blir kjørt ned til Otta. Får en fin tegning av liten beundrer.

kakao om kvelden med beina på bordet

nedoverbakker

tørr ullskjorte

scooterspor

dårlig langtidsvarsel som slår feil

engangsfullmakt

erter, kjøtt og flesk

bio-tex

skumringstimer med stearinlys og pannekaker

NEI

bakglatte ski på skareføre

pulk

følelsesløse fingre

værfast på tredje dagen

betydelige nedbørsmengder jevnt fordelt over 4 dager i strekk

gnagsår

kanadisk stridssjokolade fra 1991

white-out

video med fjellvettreglene

Tirsdag 18.februar
Godt å våkne i en god seng på Gjendesheim. Slippe å bale med primus, snøsmelting, vått liggeunderlag, våt sovepose og alle de andre gleden ved teltlivet om vinteren. Bare to dagsmarsjer unna er det full snøstorm og stengte veier, her er det vindstille og snøbyger. Går 16km langs veien og setter opp teltet i skogen ved Hindseter.

Onsdag 19.februar
Ikke en sky på himmelen, vindstille og flott utsikt nedover dalen! Tar en svipptur innom Ridderspranget. Går på veien ned til Heistad, og er bra sliten i rygg og bein etter 31km. Leier en campinghytte på Weistad pensjonat. Treffer en hyggelig dame som disker opp med karbonadesmørbrød, marsipankake, melk og kaffe. Jeg trodde jeg var kommet til himmelen. Kvelden går med til TV-titting og sjokoladespising.

Torsdag 20.februar
Ankommer Otta utpå ettermiddagen og innlosjerer meg på Sagatun gjestgiveri. Her i byen er det ikke mange teltplasser, og jeg har mange ærend neste dag. Bytter ut teltet med vindsekk og kjøper nytt liggeunderlag (Ajungilak Bamse Extreme), ThermaRest egner seg ikke til vinterbruk. Sparer på den måten hele 3.2 kg i sekken. Blir verdensberømt i Otta med intervjuer i både lokalradio og avis.

Fredag 21.februar
Limer teltstanga med Araldit, sorterer kart og papirer fra fjellstyrer og lokale turistforeninger, sender utstyr videre nordover. Begynner å traske opp den bratte veien til Mysuseter utpå ettermiddagen. Det er vinterferie i Gudbrandsdalen, så det er mye folk ute i løypene ved Mysuseter. Bruker 2t inn til Rondvassbu i frisk bris og snøbyger. Treffer på en hel bunch engelske Royal Marines som er på vinterøvelse i Norge. De har mye kjekt å fortelle om: isklatring, snøhuler kalde skimarsjer og litt varmere oppdrag i Egypt, Jamaica og på Hawaii. Jeg skal aldri mer klage over min 20kg's sekk, en engelsk Marine har hele 35kg på ryggen!!!

Dagens sitat:: Eg hadde gått så lenge i bygda og høyrt lygn og sanning i halvkvedd vise at eg fekk hug til å halde meg sjøl med lag ei tid. I bygda har tankane lett for å bli tørre, dei får liksom vernefarge og smyg redde kring i miljøet. Men her er eg einsleg og kan syngje og hue og slå i bordet, her er eg herre over ingenting og kan la tankane vekse seg vanskapte i viddesus til dei står som vind blåsne tre mot rondeblått.; (Tor Jonsson: Maibrev fra Mysuseter)

Lørdag 22.februar
Får besøk av Eirin og Mariann. Utrolig kjekt å se noen kjente ansikter! Etter en heftig treningsøkt i telemark-kjøring under kyndig ledelse av Eirin, inntas en bedre middag med levende lys og rødvin.

Søndag 23.februar
I stiv kuling må damefølget vende tilbake til sivilisasjonens bekvemmeligheter, mens jeg rusler mutters alene videre inn til Dørålseter. På slutten av dagen blir kuling til storm og jeg kaver en del opp og ned av diverse lokaler canyons som skjuler seg i sludd og 3 meters sikt. Temperaturen er oppe i 0 grader!

Dagens dikt:: Du salme i skogen der vindsus syng; kvar linnvers natt; du helsing frå villmark og vegras og lyng; støtt kjem du att; Frå brisken den beiske og fine og stride; frå fjellheim og viggur og vindheimar vide; kjem du, mitt hjarta til sorg og til trøyst; du Fjell-Noregs inste, upphavlege røyst; (Olav Aukrust)

Mandag 24.februar
Været er like dårlig. Sludd og sterk vind. Jeg blir værende og koser meg med kjøttdeig til middag og Baileys til kaffen. Mmmmmm...

Tirsdag 25.februar
Våkner til blå himmel og vindstille! Det er helt fantastisk å gå gjennom det meget fotogene Rondane i så fint vær. Jeg går og plystrer for meg selv og tar en del bilder. Ankommer Grimsdalshytta etter 22km, hvorav halvparten uten ski p.g.a. snømangel.

Onsdag 26.februar
Kuling og snøbyger igjen. Gjett om jeg er lei av dårlig vær! Søker ly i en av Dovre fjellstyres åpne hytter etter 10km. Går videre ned til Hjerkinn på ettermiddagen. Føler et historisk sus i grantoppene i det jeg rusler langs den 1000 år gamle kongeveien og tar inn på Hjerkinn Fjellstue som faktisk har vært nattely for reisende i over 1200 år.


Statistikk etter 50 dager på loffen:
Ant. tilbakelagte km.:		630 (1/4 av ruta)
Ant. overnattinger i telt:	8
Ant. DNT-hytter:		22
Ant. værfaste døgn:		10
Ant. hviledager:		4
Ant. dusjer:			5
Ant. 3-retters middager:	5
Ant. dager med sol:		16
Ant. dager med kuling:		325148

Torsdag 27.februar
Etter en maratonfrokost rusler jeg langs E6 i lettskyet, fint vær, men mye vind fra nordvest (gjett hvilken vei jeg går). Runder skytefeltet på Hjerkinn, og med en svak følelse av å bli betraktet som blink for panserbataljonens Leopard-tanks, haster jeg inn Stroplsjødalen som må uttales med innbarka trønderdialekt. Følger fin bambuskvisting den siste mila inn til Reinheim. Utpå ettermiddagen løyer vinden, jeg kan ta av meg hetta og nyte utsikten opp mot Snøhetta (Norges høyeste fjell utenom Jotunheimen, 2286 moh) med Firkløver, tropisk fruktsaft og påsmurte lefser med sukker i magen. Fin kombinasjon.

Fredag 28.februar
Våkner grytidlig av kuling og snøvær som uler rundt hyttas 4 hjørner. Mett av uvær, nyter jeg dagen på hytta med VM på ski (Norge vant herrestafetten!) og pannekaker og kaffe. Seint på kvelden får jeg besøk av far og sønn som er ute og går i uværet. De hadde gitt opp å finne hytta, og hadde tenkt å tilbringe natten i vindsekk. De er veldig glade for å komme inn i varmen, våte og kalde som de er. Etterhvert kommer det fram at situasjonen hadde vært ganske kritisk.