Tirsdag 1.
april
Først trodde jeg det var den sure nedbøren. Så var jeg inne på tanken om at
det kanskje var lokalt kuslepp i bygda med påfølgende vannlatingskonkurranse.
Men da vaket det i hukommelsen min og det gikk opp for meg at solbrillene stod
på nesen og ikke lå i lomma. Det var altså derfor snøen var så gul.
Mett av uvær, nysnø og havregryn, tar jeg bussen ut til E6, tog til Mosjøen
og får ytterligere skyss med Widerøe helt til Lakselv. Rusler opp til Nordkapp
bare for å ha vært der liksom. Hadde egentlig tenkt å gå inn til Gressvasshytta,
men dyp nysnø forkorter dagsetappen til 10 km. Må klatre opp 900 høydemetre
for å finne hardt føre, det føles som å gå på månen. Kuling og snøbyger.
Onsdag 2. april
Det blir mye drikking på denne turen. Til frokost går det med minst 1,5 liter.
I løpet av dagen bare 1 liter, det blir altfor tungt å bære mer. I løpet av
kvelden 3-4 liter. Dette medfører hyppig vannlating. Hvis noen vil gå den samme
turen, er det bare å følge de gule merkene. Går ned til Gressvatnet, finner
ikke hytta, går videre halvveis over Gressvatnet. Ute på vatnet har det heldigvis
blåst mer, og dermed hardere snø. Snøbyger, bris fra nordvest.
Torsdag 3. april
I følge GPS-en er det kun 6,75 km bort til veien over Umbukta. Veien har vært
stengt noen dager pga uvær og store snømengder. Endelig oppholdsvær en times
tid, ikke vind. Er såvidt innom Sverige, passerer riksrøys 217A. Sverige har
påskeferien uka etter påske, og nå er de ute på vatnet med scooter, isbor og
termos for å prøve fiskelykken. Går på veien til den nedlagte Umbukta fjellstue
og ankommer Mo i Rana ut på kvelden. Innlosjeres hos venninne Ellen.
Fredag-onsdag 4.-9. april
Tar en skiferie i Mo og slapper av med NM på ski som går av stabelen rett borti
høgget her, helmelk, russisk rekesalat, kino med Star Wars special edition,
sjokolade, jenteparty, pizzaturne, impregnering og fiksing av utstyr og klær,
skipreparering, nettsurfing, telefonering, proviantinnkjøp og kartstudier. Det
ergrer meg en del at det nå er sol, blå himmel og ikke vind hver dag, nå som
jeg er innendørs. Finværet kunne godt ha kommet i forrige uke.
Torsdag 10. april
Cafelivet er over, værmeldingen har endelig blitt dårlig og jeg klarer såvidt
å løsrive meg fra asfalten. TV-Helgeland blir med den første biten fra Mo og
lager reportasje. Jeg går opp Tespdalen og inn i Saltfjellet. Starten er tung,
løssnø og ulendt, tett granskog. Heldig med været, stikk motsatt av værmeldingen,
lettskyet og lite vind. Den ene literen drikke jeg har med, pøses ned i løpet
av den første timen. Svetten renner. Målet er Krukkistua, 21km lenger oppe i
dalen, men håpet om ei varm hytte forsvinner i løssnø og slit. Dyp løssnø er
ca. tre ganger så tungt som hardt føre. Passerer Polarsirkelen. Ser rein for
første gang på turen. Det sløvet blikket mitt sveiper over landskapet i håp
om et scooterspor eller skiløype. Men, nei, her er det bare meg alene og fjellet.
Punktum. Endelig bærer det over Lappflyttarskardet og ned i Bjøllådalen. Etter
10t og 42 never snø, ankommer jeg hytta. Da har jeg gått 2t lenger en jeg hadde
krefter til. Utpå kvelden går jeg ut for å hente snø til drikkevann. Et imponerende
nordlys driver over himmelen. Jeg står med bøttene i hendene og bare måper.
Kuldegradene merkes ikke i sånne øyeblikk.
Fredag 11. april
Våkner stiv og støl etter gårsdagens maraton. Ute er det frisk bris og snøbyger.
Går tvers over dalen og opp, opp, opp til Kjempåtind, over Semskavatnet, ned
i Namnlausdalen og over Sørfjellet. Etter et par timer blir det blå himmel og
sol, men fortsatt mye kald vind fra nord. Fantastisk utsikt vestover til Svartisen
og nordover til Ørfjellet. Hele Saltfjellet bades i et lyseblått og hvitt lys.
Jeg sklir ned på vaskebrettføre til Lønsdalen og tar inn på turisthytta. Der
treffer jeg Ellen som har vært på bussinesstur til Bodø. Hun blir med videre
noen dager. Denne helgen er det både fellestur og klassetur til Lønsstua, så
det blir trangt om plassen etterhvert. Deilig middag med kylling og ris.
Lørdag 12. april
Dagene er blitt lange nå. Det blir lyst i femtida om morgenen og mørkt i ti-tida
om kvelden, det er fint å oppleve hvordan årstidene skifter mens jeg beveger
meg nordover. Vi går fra Lønsstua kl. 14, og går over Dypen til Junkerdalen.
Derfra følger vi gamleveien opp Skaitidalen til Trygvebu. Gamleveien er en trolsk
og flott opplevelse. Dypblå fosser henger ned i den trange dalen og bruset fra
de åpne råkene i elva høres som ekko fra fjellveggene.
Søndag 13. april
Vi går en rolig tur opp til Argaladhytta. Lettskyet vær. Det er utrolig fint
å ha turfølge etter 3 måneder alene på ski. Det går gjetord om Argaladhytta,
mange sier det ter er den koseligste hytta i hele landet! Her oser det av sjel
og ro. Argalad er etterhvert blitt et obligatorisk stoppested for NPL'ere. Jeg
leser i hytteboka om mange langveisfarende, bl.a. Vegard Larsen og Håvard Hjertvik
fra Stavanger som var her 8. april 1995.
Mandag 14. april
Vi starter turen opp mot Balvasshytta, men mye motvin og løssnø gjør at vi snur.
Det er egentlig fint, for da får vi en lang og fin kveld i hytta med mat, te,
radio og prat. Maten går mot slutten, vi må innse at vi må tilbake til sivilasjonen.
Ellen må hjem til skole og bylivets travelhet.
Tirsdag 15. april
Spiser opp all maten til frokost og går ned til Skaiti og Graddis. Flott vær,
sol og vindstille. Det blir en flott opplevelse nedover dalen. Utallige ryper
flakser opp for hver 500m, og etter et par km treffer vi på to reinsdyr som
også er ute på tirsdagstur. Vi står lenge og kikker på hverandre før de rulser
videre opp fjellsida. Jeg bunkrer proviant ved Storjord og trasker senere opp
til Argaladhytta igjen. Begynner etterhvert å bli fast inventar her nå. Smaker
godt med 10 brødskiver med mye smør og italiensk salat til kvelds.
Onsdag 16. april
Regnvær og vind. Heldigvis i ryggen. Drøyer den til halv to. God form, går og
går. Regntrekket på sekken blafrer med en frekvens på flere kHz. Kommer over
et minuttfersk jervspor. Passerer Balvasshytta. Ute på det regulerte Balvatnet
blir det rock'n roll. Stiv kuling inn fra siden, snøbyger. Den høyre staven
fungerer som støttehjul. Bakken er hvit, himmelen er hvit, lufta er hvit, ikke
så mye som en reinlort å feste blikket på. Barrikaderer meg inne på Coar'vi
(utt. Tjorvi)-hytta til Sulitjelma turistforening.
Torsdag 17. april
Stiv kuling og snøvær, 10m sikt. Ligger værfast. Hadde håpet å komme meg ned
til Sulis i dag, men må nok vente på bedre vær. Jan Eggum synger: "Dinglibang,
dinglibang, for en sveisen sang, yeah, yeah, yeah" på radioen. Intelligent tekst!
Fredag 18. april
Det har blåst og snødd i hele natt, og det fortsetter utover formiddagen. Venter
til kl. 13 før jeg går. Dyp nysnø, huff, dette kan bli en hard dag! Etter 2km
finner jeg heldigvis et scooterspor. Følger dalen ned til Sulitijelma. Heldigvis
har Prix langåpent, handler proviant for en uke framover. Får god hjelp av Sulisfolket,
slik at jeg får kjøpt kart og hentet post selv om postkontoret er stengt. Legger
i vei opp den bratte bakken til Ny-Sulitijelma i måneskin. Flott utsikt, hus
og lyktestolper lyser opp langt der nede i bygda. Framme 23:30. Hytta er heldigvis
både opplyst og oppvarmet. Treffer 4 Bodø-væringer som er på helgetur. Koselig
kveld med pannekarer, kaffe og nesten et helt brød.
Lørdag 19. april
YIPPY! SOL! VINDSTILLE! Endelig fint vær! Bodøfolket starter litt før meg, så
jeg får fin oppkjørt løype i den dype snøen. Strie bakker helt opp til 1000
moh. Fantastiske fjell og utsikt så langt øye kan se. På klarværsdager sies
det at man kan se Lofotveggen her oppe fra. Går ned til Sorjushytta, og hiver
inn på 300g makaroni og en kopp solbærtoddy. Tar farvel med Bodøgjengen og trasker
over Sorjusjarve og passerer grensen. Det er kaldt, -15 grader, og sandføre.
Sandføre oppstår når det er kaldt og vind har herjet med nysnøen og knust alle
snøkrystallene til bittesmå partikler. Uansett hva du smører med, er gliden
minimal. Jeg kikker opp på månen, gjesper et par ganger og trasker videre til
Sårjåsstugan, en gammel rønne uten ved.
Overnatting på
de svenske turisthyttene er litt dyrere enn i Norge, prisen varierer mellom
120,- og 150,-. Prisen i Nord-Norge ligger på 60,- (40,- viss du er under 25
år). DNT-medlemskap er gyldig også i Sverige.
Søndag 20. april
Fint vær, litt grått, men oppholdsvær og vinden i ryggen, white-out. Går ned
til Staddajåkkå. Føler meg i god form for tida. Passerer sameplassen Staluludkta
og går viderer til Arasludkta, hvor Statens Naturvårdsverk har hytter. Treffer
på 6 elger som går og lusker i bjørkeskogen. De følger meg med våkne blikk i
nesten en time. De siste to timene blåser det opp og himmelen setter slusene
på gløtt. Etter at jeg har kommet meg inn i hytta, snør det tett og vannrett,
kuling i kastene. Jeg befinner meg nå midt i Padjelanta nasjonalpark. Sammen
med Sarek nasjonalpark og Stora Sjøfallet nasjonalpark, utgjør dette området
hele 5200 kvadrat km, Europas største sammenhengende nasjonalpark.
Mandag 21. april
Stiv og støl i kroppen. Kommer meg ikke avgårde før 13:30. Flott vær, sol, lettskyet,
vindstille. Det blir så varmt at jeg kan kaste anorakken (for første gang på
turen) Treffer på et par svensker som er på vei til Kvikkjokk. Går opp den lange
bakken øst for Allak og renner ned en 4km lang og nydelig bakke til Låddejåkkstugan.
Framme 16:30. Nok for i dag. Bruker ettermiddagen til å spise sjokolade, ris
og en pakke knekkebrød.
Jeg går nå langs Nordkalottleden, en 80 mil lang fjelltur gjennom Norge, Sverige og Finland. Den passerer riksgrensen 9 steder og over 40 hytter ligger langs ruta.
Tirsdag 22. april
I dag har jeg ferie fra skiene. Skriver brev, hører på radio (får inn alle NRK-kanalene
krystallklart) spiller munnspill, leser medbrakt lesestoff, det nye bladet Friluftsliv
og siste nr. av Wired.
Onsdag 23. april St Georgs dag
Lynkurs i samisk: cohkka (tjåkka) = spiss fjelltopp eatno (ætno) = stor elv gaisi (kaise) = bratt fjelltopp javri (jaure) = innsjø johka (jåkka) = elv, bekk luokta = bukt vaggi (vagge) = bred dal varri = fjell
En nydelig dag. Sol og vindstille, 5-6 minus. Starter kl 10:00 og legger i vei
over Låtatj. Passerer Kutjarve og Akkastugorna. Med god gli og bra form fyker
jeg over Akkajarve til Ritmejåkk fjellstatsjon. Framme 20:00. Veldig fornøyd
med en dagsetappe på 43km, som forresten er den lengste til nå.
Skal du på fjelltur i Sverige må du huske å ta med: Stighudar, pjåxor, langkalsonger, møssa, sjukvård, kåsor og vallor.
|
|
Hiver innpå en mikrobølgeovn pizza og en osteburger, og legger i vei mot Sitasjaure. Det er varmt i dag, 4-5 pluss, men det blir heldigvis bedre da jeg er ferdig med bakken. Her er det mye scootertrafikk, jeg teller over 60 scootere i løpet av de 4 timene opp til hytta. Scootersporet er like bredt som en 4-felts vei, og ligner på en autostrada. Ikke rart vannet her heter Autojaure. I Sverige er det få begrensninger for scooterkjøring. Det resulterer i mye trafikk og ofte villmannskjøring. Det ble registrert 20 dødsfall i Sverige i fjor ifm scooterkjøring, halvparten var i alkoholpåvirket tilstand. Hytta blir jeg varmt ønsket velkommen av et svensk ektepar som er på skitur fra Abisko.
Fredag 25. april
Svenskene skal ta en buss fra Ritsem, så de står opp kl. 6. Jeg ligger helt
til 10, man er jo på tur!
Skiftende skydekke, snøbyger og frisk bris fra vest. Følger helårsmerkingen til Hankejaure (utt. Haoki), ca 20km. Utenfor hytta står 15 scootere. Ånei, tenker jeg, her blir det fyll og bråk hele natta! Men da jeg kommer inn, blir jeg møtt av en hyggelig gjeng fra Narvik. De er på sin årlige gutte-fiske-scooter-hytte-tur. Jeg blir ønsket velkommen med kaffe og konfekt, og utpå kvelden en nydelig middag med dessert. De er veldig interessert i å høre om turen min, så vi sitter hele kvelden og prater om fjell og fiskeopplevelser. Spesielt det siste :-) Vi utveksler adresser og jeg lover å sende kort fra Nordkapp.
Lørdag 26. april
Med egg og brød i magen og med ekstra proviant i sekken, tar jeg farvel med
Narvik-gjengen, og legger i vei vestover mot grensen. Jeg passerer riksrøys
259(Ivarsteinen) som er signert av den svenske og norske kongen i 1739. Derfra
følger jeg grensen nordover, men etter ca. 10km blir beina trøtte av nysnøen.
Jeg bretter ut kartet, senker ambisjonsnivået og går inn i Norge til Gautelishytta.
Hadde egentlig tenkt å gå til Alesjaure, men føret er altfor tungt i dag. Skiftende
skydekke, snøbyger, laber bris.
Søndag 27. april
Tett snøvær og vestlig kuling. Ser knapt vedbua. Pakker sekken, vasker opp,
vasker gulvet, bærer inn kull (her er det kull-fyring), setter meg ned og ser
ut av vinduet. Vinden øker på, snøværet står vannrett. Nei, jeg får nok holde
meg her til i morgen.
Mandag 28. april
Mye vær, vind og snøbyger. Hører på radioen at hele 25 veier er stengt i Finnmark!
Ny nedbørsrekord igjen i Tromsø. Sydenturene er utsolgt til slutten av juni,
folk begynner å gå lei. Jeg beveger meg mot Caihnavaggihytta som faktisk ligger
i Caihnavaggidalen. For et slit! Skiene synker 40cm ned i nysnøen, det er som
å gå i ei hengemyr. Stavene er ikke mye til hjelp, toppen av staven synker ned
til kneet. Jeg går 40 steg og tar 2 minutters pause, 40 steg, 2 min. pause,
osv. På den måten holder jeg en viss framdrift uten å bli helt utslitt. Med
25 økter har jeg gått en km, og etter 300 økter og 6 timer er jeg framme ved
hytta PUH! Snøvær hele dagen, -10 grader, gele i lårmusklene.
10 poser potetmos 5 gryterett Stroganoff 1,5kg korn blanding (Go'dag) 5 Pasta di Napoli 20 teposer 20 Nescafe Espresso 1 pose kanel 12 Regia kakao 5 Solbærtoddy 400g Bremykt 1 brød 150g salami 1kg sjokolade 800g Hobnobs kjeks 1kg ristilsammen 9 kg proviant. Huff dette blir tungt!